De Syv Søstre er syv fjell kjent fra sagnet om Helgelandsfjellene. Et monument i Nordland som består av 7 topper, 3200 totale høydemeter og 26 kilometer.
Vi ventet på at det perfekte været skulle komme for å være sikker på å nyte toppene, og den utrolige utsikten, til det fulle. Når vi hadde et tilfredsstillende værvindu var vi klare. Vi ville løpe over De Syv Søstre.
Avstanden er ikke så alt for lang, men det er en del høydestigning og ganske tøffe stier. Vi følte oss i god form og smilene våre nådde ørene. Vi startet i sør, hvor det er brattere, men halvparten av den totale høydestigningen er unnagjort etter de to første toppene.
Jonathan startet med en voldsom smerte i kneet, det var spesielt utfordrende nedover de to første toppene. Vi fortsatte å holde en ganske god rytme allikevel. Landskapet og utsikten var fantastisk, og vi befant oss i et alpint miljø med utsikt over havet i det uendelige.
Under den lange forbindelsen mellom andre og tredje topp forsvant heldigvis smerten til Jonathan. Men mot alle odds var det så Karis tur til å kjenne en plutselig og voldsom smerte i kneet. Til tross for dette fortsatte vi og beundret den fantastiske naturen rundt oss.
Dessverre ble smertene til Kari så ille at hun måtte halte seg fremover. På et tidspunkt hadde vi muligheten til å ta en annen exit ned fra en av toppene, men viljen og lysten til å fortsette var for sterk.
Etter den femte toppen vurderte Jonathan å ringe etter hjelp da han observerte hvor vondt Kari hadde. Dette da veien fremdeles var lang, dagen nærmet seg slutten og smertene ble større. Han måtte imidlertid legge bort disse tankene og minne seg selv på at hun virkelig er en ekte Viking. Kari bet tennene sammen og fortsatte å presse seg fremover til tross for skaden.
Vi nådde endelig den syvende og siste toppen. Gleden var enorm! Vi observerte en magisk solnedgang før vi startet på den siste nedstigningen på 6 kilometer. Smertene var på topp for Kari, men det å vite at målet var nær var motivasjon nok til å presse seg videre fremover. Vi støttet hverandre som et team, og Kari satte stor pris på oppmuntringen og hjelpen fra Jonathan.
Først etter 17 timer satte vi føttene på flat mark. Kari endte opp med krykker og innså at det ikke alltid er like smart å være sta...
