Vi startet fra Operahuset i Oslo, bare vi to med syklene våre og svært begrenset oppakning (50L hver). Fra det første pedalslaget visste vi begge to at det ikke var noen vei tilbake. Lite visste vi imidlertid om reisen vi hadde foran oss...
Planen var å sykle fra Oslo, gjennom Sverige og Finland helt ned til Helsinki. For så å ta båten mellom Helsinki og Stockholm, og til slutt sykle hele veien tilbake til Oslo.
De første par dagene var solfylte og hadde en god del høydestigning. Kari hadde mye smerter i knærne de første dagene, og alle de lange oppoverbakkene gjorde det ikke enklere. Heldigvis ble det bedre etter noen dager og litt sportstape!
Vi krysset svenskegrensen og inntok bjørneland, hvor vi så et varselskilt for bjørn, det første og eneste av sitt slag. Faktisk er det en av Karis største drømmer å få øye på en bjørn i det fri. Mens Jonathan derimot, helst unnslipper. I hvert fall ubevæpnet. Han tilbrakte mange søvnløse netter på grunn av frykten for bjørnemøter.
(U-)heldigvis observerte vi ikke annet enn bjørneavføring. Kanskje fordi Jonathan sørget for å våkne et par ganger hver natt for å skremme dem vekk ved å rope noe sånt som "JEPP JEPP JEPP" mens han klappet i hendene. Det er mulig at han skremte den sovende Kari mer enn bjørnene...
Vi syklet gjennom fantastiske nasjonalparker, krysset grusveier midt i ingenmannsland og så natur så vakker at den tok pusten fra oss. Fantastiske solnedganger og soloppganger, skyer som skapte magiske himmelbilder, dyreliv, høstfarger, nordlys...
Vi fant nye steder å sette opp det lille huset vårt hver kveld. Campen bestod av tarpene og hengekøyene våre, og noen ganger, ved mangel på trær, måtte vi feste tarpen over syklene som stod opp ned på bakken. Det ble til et slags "telt" og ga plass til oss på hver side av syklene.
Dagens store belønning var å krype ned i soveposene om kvelden. Etter et stort måltid...
Vi hadde selvfølgelig noen utfordringer underveis. Vi var slitne, vi hadde smerter, utstyr som gikk i stykker, myggangrep, kraftig regn, 6 punkterte dekk, 1 gal traktor, motvind, kuldegrader, 2 hundeangrep, 1 ødelagt kjede, 1 brukket fortann…, men vi hadde alltid et smil om munnen.
Vi måtte virkelig kjempe helt til siste slutt. Som Jonathan sa, vi måtte fortjene suksessen av sykkelturen. Den siste dagen så ut til å være fylt med letthet og mange nedoverbakker, men den viste seg fra en veldig vindfull side. Type motvind…
Da vi til slutt nærmet oss Oslo sentrum kunne vi ikke slutte å smile til hverandre i ren lykke over at vi hadde klart det.
Totalt syklet vi 3000 km med mer enn 20 000 m høydestigning gjennom de tre hovedstedene Oslo, Helsinki og Stockholm, og tilbrakte 35 dager utendørs.
Kommentare